Jeg bærer på en drøm om et annet samfunn enn det vi lever i i dag. Et samfunn som setter mennesker og natur foran penger og makt. Et samfunn der stillhet og fellesskap får like stor plass som teknologi og effektivitet. Når jeg leter etter ord for å beskrive dette, vender jeg meg ofte til kvekernes vitnesbyrd. Disse vitnesbyrdene er fred, enkelhet, likhet, sannhet og fellesskap.
Fred som valg
I mitt drømmesamfunn finnes ikke krig. Det høres naivt ut, men jeg tror ikke fred er en utopi – jeg tror det er et valg. Når konflikter oppstår, møter vi hverandre ansikt til ansikt. Vi søker forståelse og forsoning fremfor hevn.
Rettferdighet betyr ikke å låse mennesker inne og kaste nøkkelen, men å reparere det som ble ødelagt. Gjenopprettelse blir viktigere enn straff.
Enkel og rettferdig økonomi
Økonomien er enkel og rettferdig. Ingen lever i overflod på andres bekostning, og ingen lever i nød. Bedrifter eies og drives i fellesskap, og arbeid gir mening utover lønnsslippen. Vi jobber mindre enn i dag, men med større ansvarsfølelse. Tid som frigjøres brukes til familie, frivillighet, kunst – og til å bare være.
Byen som fellesskap
Byene er levende fellesskap, ikke markedsplasser. I stedet for reklameplakater som roper etter oppmerksomhet, finner vi veggmalerier, dikt og grønne lunger. Gatene er fylt av mennesker, barn som leker, naboer som snakker sammen. Bilene har fått mindre plass, syklene og beina våre mer. Stillhet finnes ikke bare på soverommet, men også i parker, felleshus og i felles møter.
Skolen som livsarena
Skolen er en arena for å bli hele mennesker, ikke bare flinke arbeidstakere. Elever lærer like mye om samarbeid, empati og kreativitet som om matematikk og grammatikk. De oppdras til å stille spørsmål, til å dele tanker, til å ta ansvar for fellesskapet.
Læreren er en veiviser, ikke en autoritet som står over.
Respekt for naturen
Og midt i alt dette lever vi i respekt for naturen. Jorden er ikke vår eiendom, men vår medskaper. Skogene hogges ikke ned for profitt, men forvaltes som arv til kommende generasjoner. Energi hentes fra sol, vind og vann, og ressurser brukes med måte. Enkelhet er ikke fattigdom, men frihet fra overforbruk.
Drømmen som retning
Er dette bare en drøm? Kanskje. Men jeg tror drømmer er nødvendige. De peker ut en retning når vi mister fotfestet i hverdagen. Mitt drømmesamfunn er ikke perfekt. Det minner meg på at et annet liv alltid er mulig. Dette skjer hvis vi våger å sette fellesskap, fred og bærekraft høyere enn jaget etter mer.